David Hazlerigg

535x400 Toppforsk David Hazlerigg

David Hazlerigg

Evolution of vertebrate seasonal clockwork

VERTSINSTITUTT: Arktisk og marin biologi (AMB), Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak)
PERIODE: 2016-2020
BEVILGNING: 9,4 MNOK
Ansatte side UiT
HJEMMESIDE
Facebook 

Jeg studerte anvendt biologi ved University of Bath, og tok deretter en doktorgrad i kronobiologi (studiet av biologiske klokker) ved University of Cambridge. Siden da har jeg fokusert på spørsmålet om hvordan dyrene vet hvilken tid på året (sesong) det er. Dette er et viktig spørsmål fordi det å gjøre visse ting på rett tid av året, betyr like mye for overlevelse, som å gjøre ting til rett tid på dagen. Jo lengre bort fra ekvator man kommer, jo viktigere blir det å kunne følge med på årstidene fordi forskjellen mellom de ulike sesongene blir mer dramatisk. Dette er et meget relevant spørsmål å ta opp for et arktisk universitet.

TFS-prosjektet som jeg leder ønsker å undersøke konflikten mellom utvendig miljøstyring og en organismes egen indre sesongrytme. Miljøstyring handler om at visse biologiske prosesser foregår til spesifikke tider på året i respons til sesongbaserte miljøendringer. Biologier som undersøker effekten av klimaendringer betrakter miljøstyrte faktorer som endret mattilgang eller temperatur som spesielt viktige for å forstå hvordan årlige hendelser som migrering og forplanting vil påvirkes. Innen lakseoppdrett forsøker man på kunstig vis å styre utvikling av sjøvannstoleranse (smoltifisering) ved bruk av spesielle fôr, og ulike temperatur og saltvannsregimer. Dette for å fremskynde smoltifiseringen, som i naturen vil foregå om våren. Både når det gjelder klimaforskning og lakseoppdrett vil økt kunnskap om interne mekanismer for sesongstyring kunne bidra til bedre forståelse av endringer i adferd og fysiologi.

Mitt forskningsteam studerer både rype, et utmerket eksempel på en vidt distribuert art som trues av klimaendringene, og laks, hvor bedre kunnskap om hvilke forhold som produserer en sunn og sjøvannsklar fisk vil kunne ha stor økonomisk betydning. I begge studier benytter vi en kombinasjon av langvarige forsøk med manipulering av daglengde (lysstyring) for å bedre definere betydningen av den indre ‘kalenderen’ i forhold til fysiologiske endringer, og moderne molekylærbiologiske metoder for å studere gener og genuttrykk og slik prøve å forstå de underliggende mekanismene bak sesongstyringen.