THERACAN

Targeted radiotheranostics (TRT) er et felt i rask utvikling innen kreftomsorgen. TRT kombinerer den diagnostiske kapasiteten til nukleærmedisin (radionuklide-basert molekylær avbildning) med det terapeutiske potensialet til strålingsavgivende isotoper. Tilnærmingen tillater presis målretting og supplerende behandling av både lokaliserte og spredte svulster, uten å samtidig øke bieffektene på normalvevet. TRT-teknologien har altså potensiale til å forsterke eksisterende behandlingsmodaliteter og slik forbedre pasientresultatene.

TRT innebærer bruk av radioaktive isotoper, eller radionuklider, som sender ut stråling av forskjellige typer, egnet for avbildning og/eller terapi. Disse radionuklidene kan festes til en rekke molekyler (bindemidler), inkludert antistoffer, peptider eller små molekyler, som kan målrettes mot kreftceller. I den diagnostiske fasen innebærer tilnærmingen bruk av molekylære bildeteknikker som Positron Emission Tomography (PET) eller Single Photon Emission Computed Tomography (SPECT) for å visualisere og karakterisere fordelingen av den radioaktive forbindelsen i kroppen. Dette gjør det mulig for legene/ helsepersonell å identifisere lokasjon og omfang av kreften, samt forutsi om pasienten vil respondere på behandlingen.

I den terapeutiske fasen administreres forbindelser med samme biologiske mål, men som inneholder isotoper med «celledrepende» egenskaper for å ødelegge kreftcellene (intern strålebehandling). Det fine med radioteranostikk ligger i denne muligheten til å bruke samme forbindelse (og mål) for både diagnose og behandling, og slik sikre at terapien når det tiltenkte målet. Tatt i betraktning at forbindelsene administreres systemisk, kan radioteranostikk effektivt brukes som målsøkende behandling av metastatisk sykdom.

Til tross for de lovende egenskapene til radioteranostikk er det fortsatt flere utfordringer knyttet til den kliniske bruken. Disse inkluderer behov for å A) utvikle mer spesifikke tumorrettede radiofarmasøytiske midler; B) øke «oppbevaringstiden» av radioligander i svulster, C) velge best mulige radionuklider for effektiv eliminering av kreftceller, som samtidig gir minimalt med negative/uønskede effekter i normalvevet; og D) tilpasse behandlingen til den enkelte pasient (persontilpasset behandling).

Samlet sett er det behov for en bredere forståelse av de radiobiologiske effektene av radionuklider for å sikre vellykket implementering av TRT som en effektivt terapeutisk strategi. THERACAN prosjektet søker å fylle noen av kunnskapshullene i denne sammenheng, og slik øke forventet levetid for pasienter med få behandlingsmuligheter.