Shona Wood

535x400Starting Grant Shona Wood
Foto: TFS (Lars Åke Andersen)

Shona Wood

Epigenetic light

VERTSINSTITUTT: Arktisk og marin biologi (AMB), Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE)
PERIODE: 2017-2021 (forlenget til 2023)
BEVILGNING: 12 MNOK
Ansatte side UiT 
HJEMMESIDE1

HJEMMESIDE2
Facebook 
Blog

Sirkadiske klokker opptrer hos så godt som alle organismer, hvor de koordinerer/samordner fysiologiske og metabolske responser i forhold til tid på døgnet. Slike sirkadiske, eller daglige, rytmer innvirker på alle områder innen biologi; helse og utvikling så vel som adferd. Dette var bakgrunnen for at Nobelprisen i medisin/fysiologi i 2017 ble tildelt forskere som avdekket de grunnleggende mekanismene bak slike klokker/rytmer. Det synes dog som om det, i tillegg til en sirkadiske-/døgn-klokke, også eksisterer en sesongklokke som gjør det mulig for organismen å forvente – og dermed forberede seg på – sesongmessige endringer i omgivelsene, slik at de kan iverksette livsviktige og sesongavhengige fysiologiske forberedelser, for eksempel for hibernasjon, migrasjon, reproduksjon. Hvordan denne sesongklokken fungerer hos dyr er fortsatt ikke kjent. Også mennesket oppviser sesongrytmer i immunitet, infeksjoner, sykdomssymptomer (f.eks. Alzheimers sykdom, depresjon), men sesongklokker er svake hos mennesker. Det er derfor langt enklere å studere klokkenes funksjon i dyremodeller. Organismer som evolusjonært er tilpasset miljøbetingelsene i Arktis/på høye breddegrader, kan forventes å ha klokkefunksjoner med spesielle egenskaper, som følge av at en regelmessig lys-mørkerytme er fraværende i store deler av året – både sommer og vinter. Samtidig er evnen til å forberede seg for sesongmessige skiftninger kanskje særlig avgjørende for dyrene som lever i et Arktisk miljø. Dette gjør dette modellsystemet særlig interessant og egnet for denne typen studier. For å forstå betydningen av disse klokkene og måten de innvirker på kroppens funksjoner, er det viktig å først forstå hvordan de fungerer på et mekanistisk nivå, samt hvilke begrensninger de eventuelt har. Forskning på disse forholdene representerer fundamentet for denne TFS-tildelningen.

Shona Wood ble uteksaminert med en Honours grad i zoologi fra University of Wales, Bangor, Storbritannia, og tok en PhD i Genomics ved University of Liverpool. I sitt første postdoktorat ved samme universitet studerte hun sammenhengen mellom diett og hjernens aldringsprosess. Hun fullførte deretter et postdoktorprosjekt ved University of Manchester, hvor hun i perioden 2013-2017 sammen med professor Andrew Loudon studerte de nevroendokrine koblinger i hypofysen som regulerer sesongmessige timingfunksjoner og hvordan disse kan påvirkes epigenetisk. Shona Wood flyttet nylig til UiT – Norges Arktiske Universitet for å gjennomføre det TFS-prosjekt som er beskrevet over.